Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en insistering.
Hun hadde en sterk insistering.
Substantiv
Grunnform: insistering
Det var flere insisteringer under diskusjonen.
Det var flere insisteringer.
Hun hadde en insistering.
Hun hadde en sterk insistering.
Hun hadde flere insisteringer.
Hun møtte flere insisteringer under møtet.
Insisteringa var tydelig.
Insisteringen var tydelig.