Ordliste > i > intensjon
intensjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun forklarte intensjonen sin.
Hun hadde en intensjon.
Hun hadde en intensjonen.
Hun har en intensjonen.
Substantiv
Grunnform: intensjon
- intensjon (ubestemt entall)
- intensjonen (bestemt entall)
- intensjoner (ubestemt flertall)
- intensjonene (bestemt flertall)
- En intensjon er en beslutning eller hensikt om å gjøre noe. Det kan være en tanke eller en plan om å utføre en handling eller å oppnå et mål.
Hun forklarte intensjonen sin.
Hun forklarte intensjonene sine.
Hun hadde en intensjon.
Hun hadde en intensjonen.
Hun hadde flere intensjonene.
Hun hadde flere intensjoner.
Hun har en intensjon.
Hun har en intensjonen.
Hun har flere intensjonene.
Hun har flere intensjoner.
