Substantiv i bestemt form, entall.
Ironikeren hadde en skarp tunge.
Ironikeren i klassen var alltid rask med en vittig kommentar.
Ironikeren lo av spøken.
Substantiv
Grunnform: ironiker
Det var mange ironikere i klassen som likte å spøke.
Det var mange ironikere på festen.
En ironiker elsker å spøke.
Han var en ironiker med en god sans for humor.
Han var en ironiker som alltid hadde en vittig kommentar på lur.
Ironikere elsker å spøke.
Ironikeren hadde en skarp tunge.
Ironikeren i klassen var alltid rask med en vittig kommentar.
Ironikeren lo av spøken.
Ironikerne hadde alltid en vittig kommentar.
Ironikerne i klassen var alltid raske med en vittig kommentar.
Ironikerne lo av spøken.