Ordliste > i > ironisere
ironiserer
Verb i nåtid.
Hun ironiserer alltid når hun snakker om ekskjæresten sin.
Hun ironiserer ofte over politikken.
Verb
Grunnform: ironisere
- ironiserer (presens)
- ironiserte (preteritum)
- har ironisert (perfektum)
- ironisere (infinitiv)
- Å bruke ironi, ofte for å uttrykke noe motsatt av det som blir sagt, vanligvis med en humoristisk eller kritisk undertekst.
De har ironisert over denne situasjonen i årevis.
De ironiserte over nyheten i går.
Han ironiserte overhodet ikke da han sa at han elsket filmen.
Han prøver å ironisere over situasjonen.
Hun ironiserer alltid når hun snakker om ekskjæresten sin.
Hun ironiserer ofte over politikken.
Jeg har ironisert over det flere ganger.
Jeg prøver å ironisere når jeg snakker om politikken.
