Ordliste > i > ironisk
ironisk
Grunnform av adjektiv.
Han hadde en ironisk tone.
Hun hadde en ironisk tone i stemmen.
Adjektiv
Grunnform: ironisk
- ironisk (positiv)
- mer ironisk (komparativ)
- mest ironisk (superlativ)
- En stil eller tone som uttrykker en mening ved å si det motsatte av det som menes, ofte for å fremheve en kontrast.
Dette var det mest ironiske øyeblikket i hele filmen.
Han ble mer ironisk etter å ha lest boken.
Han hadde en ironisk tone.
Hun hadde en ironisk tone i stemmen.
Hun var mer ironisk enn han.
