irringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Irringen var høy og gjennomtrengende.
Substantiv
Grunnform: irring
- Irring er en lyd som minner om en sirene eller en høyfrekvent summing, ofte brukt for å tiltrekke oppmerksomhet eller varsle om noe. Lyden kan være høy og gjennomtrengende, og kan brukes i forskjellige sammenhenger, som for eksempel i nødsituasjoner eller for å signalisere en viktig hendelse.
En irring kunne høres i bakgrunnen.
Flere irringer kunne høres på samme tid.
Irringen var høy og gjennomtrengende.
Irringene ble brukt til å varsle om fare.
Synonymer til irringRelaterte til irringPå andre språk