Substantiv i bestemt form, entall.
Irringen var høy og gjennomtrengende.
Substantiv
Grunnform: irring
En irring kunne høres i bakgrunnen.
Flere irringer kunne høres på samme tid.
Irringen var høy og gjennomtrengende.
Irringene ble brukt til å varsle om fare.
Lær om fem unike idiomatiske uttrykk i norsk som beriker språket.