Substantiv i bestemt form, entall.
Ismaelitten var en etterkommer av Ismael.
Substantiv
Grunnform: ismaelitt
En ismaelitt var en person som tilhørte ismaelittene.
Ismaelitten var en etterkommer av Ismael.
Ismaelittene var en nomadisk gruppe.
Ismaelitter var kjent for sin nomadiske livsstil.