Substantiv i ubestemt form, entall.
En israelitt var en person fra det gamle Israel.
Han var en israelitt fra Jerusalem.
Substantiv
Grunnform: israelitt
Denne israelitten var en viktig skikkelse.
Det var mange israelitter i det gamle Israel.
Det var mange israelitter i Kanaan.
Det var mange israelitter i landet.
En israelitt var en person fra det gamle Israel.
Han var en israelitt fra Jerusalem.
Israelitten var en etterkommer av Jakob.
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Israels historie handler om israelittene.