Ordliste > j > jafse
jafset
Verb i fortid.
Hun jafsa på en godbit i går.
Jeg jafset maten uten å tygge.
Substantiv
Grunnform: jafse
- jafse (ubestemt entall)
- jafsen (bestemt entall)
- jafser (ubestemt flertall)
- jafserne (bestemt flertall)
- jafsa (preteritum)
- jafset (preteritum)
- har jafsa (perfektum)
- har jafset (perfektum)
- En oral kommunikasjon som ofte innebærer å prate eller snakke i store mengder, vanligvis om uvesentlige temaer. En jafse kan være langvarig og noen ganger underholdende, men også kjedelig eller irriterende for andre.
Å jafse er å spise eller tygge med vilje og utpreget lyd.
Barnet jafser på en godbit.
De hadde mange jafser i løpet av dagen.
Han har jafsa på en godbit hele dagen.
Han holder en lang jafse om ingenting.
Hun jafsa på en godbit i går.
Jafsen hans var veldig langvarig.
Jafsen var veldig interessant.
Jafserne deres var veldig underholdende.
Jafserne var veldig underholdende.
Jeg har jafset maten flere ganger.
Jeg jafser maten hver dag.
Jeg jafset maten uten å tygge.
Jeg skal jafse maten raskt.
Vi hadde en hyggelig jafse på kafeen.
Vi har hatt mange jafser om dette temaet.
