jaktbevilling
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg har en jaktbevilling.
Substantiv
Grunnform: jaktbevilling
- En jaktbevilling er en tillatelse til å jakte på visse arter av vilt. Den utstedes av en myndighet og inneholder bestemmelser om hvor og når jakten kan finne sted, samt hvilke arter og hvor mange dyr som kan jaktes.
Jeg har en jaktbevilling.
Jeg har flere jaktbevillinger.
Jeg har jaktbevillinga.
Jeg har jaktbevillingene.
Synonymer til jaktbevillingRelaterte til jaktbevillingPå andre språk