Ordliste > j > jeksel
jeksel
Substantiv i ubestemt form, entall.
En jeksel er en stor, bakre tann i munnen.
En jeksel er en type tann.
Jeksel er en del av et verktøy som brukes til å feste gjenstander sammen.
Substantiv
Grunnform: jeksel
- jeksel (ubestemt entall)
- jekselens (bestemt entall)
- jekselen (bestemt entall)
- jeksler (ubestemt flertall)
- jekslenes (bestemt flertall)
- jekslene (bestemt flertall)
- Jekselens refererer til en type tann, vanligvis plassert i bakre del av munnen, som primært brukes til å knuse og tygge mat.
En jeksel er en stor, bakre tann i munnen.
En jeksel er en type tann.
Jeksel er en del av et verktøy som brukes til å feste gjenstander sammen.
Jekselen brukes til å justere avstanden mellom gjenstander.
Jekselen er en stor, bakre tann i munnen.
Jekselens er en viktig del av munnen.
Jekslene brukes til å feste gjenstander sammen.
Jekslene mine er veldig sterke.
Jekslenes er viktige for å male og knuse maten.
Jeksler er ansvarlige for å male og knuse maten.
Jeksler er en type mekanisme som brukes i verktøy.
Jeksler er nødvendige for å tygge mat.
