Substantiv i ubestemt form, entall.
En karabin er en type lett og kortliggende militær rifle.
En karabin er en type våpen.
En karabin er et kort og lett våpen.
Substantiv
Grunnform: karabin
En karabin er en type lett og kortliggende militær rifle.
En karabin er en type våpen.
En karabin er et kort og lett våpen.
Karabinen var en god våpen.
Karabinen var en populær jaktvåpen.
Karabinen var et populært våpen blant jegere på 1800-tallet.
Karabinene ble brukt av militæret under andre verdenskrig.
Karabinene var gamle og slitte.
Karabiner brukes i både jakt og sportsskyting.
Karabiner er populære blant jegere.
Karabiner er vanlige våpen i sportsskyting.
Karabinernes lange historie.