Substantiv i ubestemt form, entall.
Eleven fikk en karakter.
Han fikk en karakter.
Han har en sterk karakter.
Hun hadde en sterk karakter.
Hun har en karakter i filmen.
Hun var en svært sympatisk karakter.
Jeg fikk en god karakter i matematikk.
Substantiv
Grunnform: karakter
Boken hadde mange forskjellige karakterer.
Boken hadde mange komplekse karakterer.
De har mange forskjellige karakterer.
Dette er det mest karaktermessige jeg har sett.
Eleven fikk en karakter.
Elevene fikk karakterer.
Han er mer karaktermessig enn henne.
Han fikk en karakter.
Han fikk flere karakterer.
Han har en sterk karakter.
Han oppførte seg karaktermessig under hele hendelsen.
Hun hadde en sterk karakter.
Hun har en karakter i filmen.
Hun har en karakteren i filmen.
Hun har et karaktermessig trekk som gjør henne til en god leder.
Hun har flere karakterer i filmen.
Hun har flere karakterne i filmen.
Hun var en svært sympatisk karakter.
Jeg fikk en god karakter i matematikk.
Karakteren hans er veldig interessant.
Karakteren hans var god.
Karakteren i filmen var meget interessant.
Karakteren i filmen var veldig interessant.
Karakteren var god.
Karakterene hans var gode.
Karakterene i boken er godt utviklet.
Karakterene i boken var godt utviklet.
Karakterene var gode.
Læreren gav karakterer til studentene.
Studenten fikk gode karakterene i eksamen.