karakteristika

Substantiv i bestemt form, entall.

Boken beskriver menneskets karakteristika.

Substantiv

Grunnform: karakteristika

• karakteristika (bestemt entall)
• karakteristikene (bestemt flertall)

1. Egenskaper eller kjennetegn ved noe eller noen, som gjør det eller dem unikt eller spesielt.

Boken beskriver menneskets karakteristika.

Boken beskriver menneskets karakteristikene.

Mennesker har ulike karakteristika.

Mennesket har en spesiell karakteristika.

Synonymer til karakteristika

• trekk
• egenskaper
• kjennetegn
• trekkgrunnlag
• generalitet
• identitetsmarkørens
• typiskhet

Relaterte til karakteristika

• heterogenitetsinformasjon
• farvevariant
• kjennetegn
• variant
• signalement
• unik
• spesiell
• særpreget
• hundetype
• framtredene
• klassesats
• kvalitetsbedømmelse
• likelydende
• framtredende
• bakgrunnskjennetegn
• fenotypisk
• vesensbestemmelse
• vanarta
• fraksjonsstrøm
• lignende
• særkjennes
• typetegning
• menneskehetens
• rases
• tilnavns
• facieskode
• funksjonsklassens
• produktegenskap

På andre språk

• characteristic English
• typical of something English
• basis for characterization English
• quality characteristic English
• local character English
• country of character English
• common characteristic English