Ordliste > k > karisma
karismer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De to lederne har ulike karismer som inspirerer folk.
Mange mennesker har karismer som gjør dem spesielle.
Substantiv
Grunnform: karisma
- karisma (ubestemt entall)
- karismaen (bestemt entall)
- karismaet (bestemt entall)
- karismer (ubestemt flertall)
- karismaene (bestemt flertall)
- karismene (bestemt flertall)
- Karisma refererer til den magnetiske tiltrekningen eller sjarmen en person har, som gjør dem i stand til å påvirke og tiltrekke andre mennesker. Det kan være en kombinasjon av forskjellige egenskaper, som selvbevissthet, intelligens, humor og empati, som gjør en person til en naturlig leder eller en person som andre mennesker blir tiltrukket av.
De to lederne har ulike karismer som inspirerer folk.
En person med karisma kan lett påvirke andre.
Hun har en karisma som gjør henne til en fantastisk skuespiller.
Hun har en spesiell karisma som gjør henne uimotståelig.
Karismaen hans er overveldende.
Karismaen hans var tydelig da han holdt talen.
Karismaene deres er godt synlige på scenen.
Karismaene hans gjorde ham til en naturlig leder.
Karismaet hans er tydelig når han snakker offentlig.
Karismene deres er noe som mange mennesker ser opp til.
Mange mennesker har karismer som gjør dem spesielle.
