Substantiv i ubestemt form, entall.
En keiser er en monark som hersker over et keiserrike.
En keiser var en mektig mann.
En keiser var en tittel gitt til en hersker i et keiserrike.
En keiser var en tittel i romerriket.
Substantiv
Grunnform: keiser
Det var mange keisere i historien.
Det var mange keisere i romerriket.
En keiser er en monark som hersker over et keiserrike.
En keiser var en mektig mann.
En keiser var en tittel gitt til en hersker i et keiserrike.
En keiser var en tittel i romerriket.
Keisere fra forskjellige land møttes for å diskutere politikk.
Keiseren av Japan er landets statsoverhode.
Keiseren av Kina var en viktig skikkelse i kinesisk historie.
Keiseren kom til Norge.
Keiseren var en mektig mann.
Keiserne av Kina og Japan møttes i 1905.
Keiserne fra Romerriket var kjente for sin makt.
Keiserne hadde mye makt.
Keisernes tid var over.