Ordliste > k > kimbrer
kimbrere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Kimbrere var en av de tidlige stammene som bodde i det som i dag er Danmark og Nord-Tyskland.
Kimbrere var et germansk folk som levde i Jylland.
Kimbrere var et germansk folk.
Kimbrere var kjent for sine migrasjoner og innflytelse under antikken.
Substantiv
Grunnform: kimbrer
- kimbrer (ubestemt entall)
- kimbreren (bestemt entall)
- kimbrere (ubestemt flertall)
- kimbrerne (bestemt flertall)
- Kimbrer var en av de tidlige stammene som bodde i det som i dag er Danmark og Nord-Tyskland. De var kjent for å være en krigersk og nomadisk folkegruppe. De var dyktige krigere og hadde en rik kultur og tradisjon.
En kimbrer var en del av den germanske stammen.
En kimbrer var en del av en krigersk og nomadisk folkegruppe.
En kimbrer var en person fra det germanske folket kimbrerne.
En kimbrer var en person som levde i det nåværende Danmark eller Nord-Tyskland.
Kimbrere var en av de tidlige stammene som bodde i det som i dag er Danmark og Nord-Tyskland.
Kimbrere var et germansk folk som levde i Jylland.
Kimbrere var et germansk folk.
Kimbrere var kjent for sine migrasjoner og innflytelse under antikken.
Kimbreren var en del av den germanske befolkningen.
Kimbreren var en del av den germanske stammen.
Kimbreren var en person som tilhørte stammen.
Kimbreren var kjent for å være en dyktig krigersk leder.
Kimbrerne var en gruppe mennesker som levde i det nåværende Danmark og Nord-Tyskland.
Kimbrerne var en krigersk og nomadisk folkegruppe.
Kimbrerne var et germansk folk.
