Substantiv i bestemt form, entall.
Kimen hennes er så dårlig at hun må bruke høreapparat.
Kimingen er et begrep som refererer til en spesiell kulturell eller språklig praksis.
Substantiv
Grunnform: kiming
Hun har kiming og har problemer med å høre hva folk sier.
Kimen hennes er så dårlig at hun må bruke høreapparat.
Kiming er en spesiell type musikk.
Kimingen er et begrep som refererer til en spesiell kulturell eller språklig praksis.
Kimingene er en viktig del av kulturen.
Kiminger er en type musikk som involverer komposisjon av lyder.
Kimmingene mine er så dårlige at jeg må gå til øre-nese-hals-spesialist.
Mange mennesker lider av kiminger og har problemer med å oppfatte lyder.