Substantiv i bestemt form, entall.
Kirkefyrsten hadde myndighet over hele kirken.
Substantiv
Grunnform: kirkefyrste
Det var mange kirkefyrster i Europa på den tiden.
En kirkefyrste var en person med stor makt i kirken.
Kirkefyrsten hadde myndighet over hele kirken.
Kirkefyrstene hadde en viktig rolle i middelalderen.