Ordliste > k > kjaving
kjaving
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kjaving var på festen.
Han var en kjaving som alltid pratet uten å ha noe viktig å si.
Substantiv
Grunnform: kjaving
- kjaving (ubestemt entall)
- kjavingen (bestemt entall)
- kjavinger (ubestemt flertall)
- kjavingene (bestemt flertall)
- Kjaving er en uformell betegnelse for en person som prater eller snakker mye, gjerne uten å ha noe spesielt viktig å si. En kjaving kan være en person som dominerer samtaler og ikke lar andre komme til orde, eller noen som bare prater for å høre seg selv snakke.
Det var mange kjavinger i klassen.
Det var mange kjavinger på festen.
En kjaving var på festen.
Han var en kjaving som alltid pratet uten å ha noe viktig å si.
Kjavingen i klassen var veldig høylytt.
Kjavingen var på fest.
Kjavingene i klassen var veldig høylytte.
Kjavingene var på fest.
