kjenning

Substantiv i ubestemt form, entall.

Jeg har en kjenning om denne personen.

Substantiv

Grunnform: kjenning

• kjenning (ubestemt entall)
• kjenningen (bestemt entall)
• kjenninger (ubestemt flertall)
• kjenningene (bestemt flertall)

1. Kjenninger refererer til en form for forståelse eller kjennskap til noe, ofte brukt i sammenheng med inntrykk eller følelser man har om en situasjon eller person. Det kan være en intuitiv følelse eller en mer bevisst erkjennelse av noe.

Jeg har en kjenning om denne personen.

Jeg har noen kjenninger om denne situasjonen.

Jeg har noen sterke kjenningene om denne situasjonen.

Kjenningen min av denne personen er veldig god.

Synonymer til kjenning

• inntrykk
• følelse
• kjennskap
• erkjennelse
• bekjentes
• telefonkontakt
• familiebekjent

Antonymer til kjenning

• ukjennskap
• uvitenhet

Relaterte til kjenning

• intuisjon
• bevissthet
• situasjon
• person
• fendrenes

På andre språk

• acquaintance English
• familiarity with something or someone English
• personal relationship English
• familiarity with something English
• people you know English
• social circle English
• social connection English
• state of knowledge English
• old friend English
• family friend English
• fair-weather friend English