Ordliste > k > kjenning
kjenningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kjenningen min av denne personen er veldig god.
Substantiv
Grunnform: kjenning
- kjenning (ubestemt entall)
- kjenningen (bestemt entall)
- kjenninger (ubestemt flertall)
- kjenningene (bestemt flertall)
- Kjenninger refererer til en form for forståelse eller kjennskap til noe, ofte brukt i sammenheng med inntrykk eller følelser man har om en situasjon eller person. Det kan være en intuitiv følelse eller en mer bevisst erkjennelse av noe.
Jeg har en kjenning om denne personen.
Jeg har noen kjenninger om denne situasjonen.
Jeg har noen sterke kjenningene om denne situasjonen.
Kjenningen min av denne personen er veldig god.
