Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange klakker etter talen.
Det var mange klakker i rommet.
Det var mange klakker.
Substantiv
Grunnform: klakk
Det var en klakk etter nummeret.
Det var en klakk i rommet.
Det var mange klakker etter talen.
Det var mange klakker i rommet.
Det var mange klakker.
Jeg hørte en klakk.
Klakken var høy og tydelig.
Klakkene etter forestillingen var øredøvende.
Klakkene var veldig høye.
Klakkenes var høye og tydelige.
Klakket etter sangen var veldig sterkt.
Klakket var høyt.