Ordliste > k > klapp
klappen
Substantiv i bestemt form, entall.
Klappen etter forestillingen var overveldende.
Klappen fra døren var høy.
Klappet var en stor anerkjennelse.
Substantiv
Grunnform: klapp
- klapp (ubestemt entall)
- klappen (bestemt entall)
- klappet (bestemt entall)
- klapper (ubestemt flertall)
- klappene (bestemt flertall)
- klappa (preteritum)
- har klappa (perfektum)
- klappe (infinitiv)
- Klapp refererer til et uttrykk eller en handling der man gir anerkjennelse eller ros ved å klappe i hendene, ofte brukt som en form for tilbakemelding på ytelse eller prestasjon.
Det var mange klapper etter forestillingen.
Han gav henne en klapp på ryggen for å vise støtte.
Jeg elsker å høre publikums klappene etter en god forestilling.
Jeg elsker å klappe hendene sammen.
Jeg fikk en klapp på ryggen.
Jeg har klappa hendene sammen mange ganger.
Jeg hører klappene fra håndklappene.
Jeg hørte en klapp fra rommet ved siden av.
Jeg klappa hendene sammen da jeg hørte nyheten.
Jeg klapper hendene sammen nå.
Klappen etter forestillingen var overveldende.
Klappen fra døren var høy.
Klappene var høye og tydelige.
Klappet var en stor anerkjennelse.
Vi fikk mange klapper etter vår opptreden.
Vi hadde mange klapper under forestillingen.
