Substantiv i bestemt form, flertall.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å gi klareringer.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å gi tillatelse eller godkjenning for spesifikke handlinger.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å vurdere og godkjenne sikkerhetsklareringer.
Substantiv
Grunnform: klareringsmyndighet
Det finnes flere klareringsmyndigheter som har ansvar for å gi tillatelse eller godkjenning for spesifikke handlinger.
En klareringsmyndighet har ansvar for å gi klareringer.
En klareringsmyndighet har ansvar for å gi tillatelse eller godkjenning for spesifikke handlinger.
En klareringsmyndighet har ansvar for å vurdere og godkjenne sikkerhetsklareringer.
Klareringsmyndigheten har ansvar for å gi klareringer.
Klareringsmyndigheten har ansvar for å gi tillatelse eller godkjenning for spesifikke handlinger.
Klareringsmyndigheten har ansvar for å vurdere og godkjenne sikkerhetsklareringer.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å gi klareringer.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å gi tillatelse eller godkjenning for spesifikke handlinger.
Klareringsmyndighetene har ansvar for å vurdere og godkjenne sikkerhetsklareringer.
Klareringsmyndigheter har ansvar for å gi klareringer.
Klareringsmyndigheter har ansvar for å vurdere og godkjenne sikkerhetsklareringer.