klinte
Substantiv i ubestemt form, entall.
En klinte er en bratt klippe eller skråning.
Substantiv
Grunnform: klinte
- Klinte er en norsk term som refererer til en bratt klippe eller skråning, ofte ved kysten. Det kan være en del av en større landskapsformasjon, eller en enkeltstående formasjon. Klinte er ofte brukt i geologisk og geografisk sammenheng for å beskrive en bratt skråning eller klippe som er dannet gjennom erosjon eller andre geologiske prosesser.
Det finnes mange klinter langs norskekysten.
En klinte er en bratt klippe eller skråning.
Klinta utenfor byen er et populært turistmål.
Klintene langs kysten er svært bratte.