Ordliste > k > klippe
klippa
Substantiv i bestemt form, entall.
Klippa var en stor, bratt stein.
Klippen sto rett opp fra bakken.
Klippen var et populært mål for fjellklatrere.
Klippen var svært bratt.
Klippen var svært høy.
Verb
Grunnform: klippe
- klippe (ubestemt entall)
- klippen (bestemt entall)
- klippa (bestemt entall)
- klipper (ubestemt flertall)
- klippene (bestemt flertall)
- klypte (preteritum)
- klippet (preteritum)
- klipte (preteritum)
- har klypt (perfektum)
- har klippet (perfektum)
- har klipt (perfektum)
- Klippe betyr å kutte eller å fjerne noe med en klipper eller en saks. Det kan også bety å forme eller å justere noe ved å kutte eller å fjerne deler av det.
Det var en stor klippe i nærheten.
Det var mange klipper i fjellet som var uegnet for klatring.
Det var mange klipper i fjellet.
Det var mange klipper langs kysten.
En klippe falt ned fra fjellet.
En klippe kan være et farlig hinder for skiløpere.
En klippe stakk opp av vannet.
En klippe stakk opp fra vannet.
Hun klipper håret hver måned.
Jeg har klippet håret flere ganger.
Jeg har klipt håret flere ganger.
Jeg har klypt håret flere ganger.
Jeg klipper håret nå.
Jeg klippet håret i går.
Jeg klipte håret i går.
Jeg klypte håret i går.
Jeg må klippe håret i dag.
Jeg må klippe håret.
Jeg skal klippe håret i morgen.
Klippa var en stor, bratt stein.
Klippen sto rett opp fra bakken.
Klippen var et populært mål for fjellklatrere.
Klippen var svært bratt.
Klippen var svært høy.
Klippene i fjellet var bratte og vanskelige å klatre.
Klippene i fjellet var bratte.
Klippene i fjellet var svært bratte.
Klippene var bratte og høye.
Klippene var svært bratte.
