Substantiv i ubestemt form, entall.
Dyret gjorde en kloking på treet.
En kloking er en hest som er kjent for sine raske ben og fotarbeid.
Substantiv
Grunnform: klok
Dyrene gjorde flere klokinger på barken.
Dyret gjorde en kloking på treet.
En kloking er en hest som er kjent for sine raske ben og fotarbeid.
Klokingen er en hest som er kjent for sine raske ben og fotarbeid.
Klokingene er kjent for sine raske ben og fotarbeid.
Klokinger er hester som er kjent for sine raske ben og fotarbeid.
Klokkingen på veggen var tydelig.
Klokkingene på huset var svært synlige.