
klokkeringing
Substantiv i ubestemt form, entall.
En klokkeringing kunne høres fra tårnet.
Substantiv
Grunnform: klokkeringing
- Klokkeringing refererer til lyden av klokker som ringer, ofte i forbindelse med seremonier, feiringer eller markeringer. Det kan være en enkelt klokke eller flere klokker som ringer sammen, og lyden kan variere fra en enkel, klar tone til en mer kompleks og rik klang. Klokkeringing brukes ofte i religiøse sammenhenger, men også i andre sammenhenger hvor det ønskes å markere en spesiell anledning eller begivenhet.
Det var mange klokkeringinger under feiringen.
En klokkeringing kunne høres fra tårnet.
Klokkeringingen var en del av seremonien.
Klokkeringingene kunne høres på avstand.