Substantiv i bestemt form, entall.
Høna laget en fin klukkinga når den var glad.
Klukkingen var høy og klar.
Substantiv
Grunnform: klukking
Høna laget en fin klukking når den var glad.
Høna laget en fin klukkinga når den var glad.
Hønene laget mange klukkinger.
Hønene laget mye klukkingene når de var glade.
Hønene laget mye klukkinger når de var glade.
Hun hørte flere klukkinger fra fjøset.
Klukking er en vanlig lyd på gården.
Klukkingen var høy og klar.