Ordliste > k > kløv
kløven
Substantiv i bestemt form, entall.
Kløven er en norsk betegnelse.
Kløven var tung og stor.
Kløvet mellom de to gruppene er tydelig.
Substantiv
Grunnform: kløv
- kløv (ubestemt entall)
- kløvet (bestemt entall)
- kløven (bestemt entall)
- kløver (ubestemt flertall)
- kløvene (bestemt flertall)
- Kløv refererer til en del av noe som er delt eller skilt fra resten, eller en situasjon der en aktør er delt i motstridende interesser eller egenskaper. Dette kan være en fysisk deling, som en elv som deler seg i to grener, eller en mer abstrakt deling, som en person som er delt mellom to motstridende interesser.
Det er et kløv mellom de to interessene.
Det er mange kløv i samfunnet.
Dyrene hadde flere kløver på ryggen.
Dyret hadde en kløv på ryggen.
En kløv er et stort klovdyr.
Kløven er en norsk betegnelse.
Kløven var tung og stor.
Kløvene er en del av norsk fauna.
Kløvene mellom partiene er store.
Kløvene var tunge og store.
Kløver er store klovdyr.
Kløvet mellom de to gruppene er tydelig.
