knakken

Substantiv i bestemt form, entall.

Knakken i trappen var veldig høy.

Substantiv

Grunnform: knække

• knakk (ubestemt entall)
• knakken (bestemt entall)
• knakker (ubestemt flertall)
• knakkene (bestemt flertall)

1. Past tense av 'knake', som refererer til en lyd eller bevegelse der noe brister eller deler seg.

Det var mange knakker i den gamle stolen.

Jeg hørte en knakk når jeg gikk ned trappen.

Knakken i trappen var veldig høy.

Knakkene i stolen var svært ubehagelige.

Synonymer til knakk

• knalle
• knakke
• knase
• smelle
• sprække
• klunken
• klubbes
• klaff
• klapret
• klapre
• knekk
• deng
• plapp
• klakkenes
• krakkets
• kniss
• overhodeslag

Relaterte til knakk

• briste
• dele seg
• sprukk
• knake lyd
• klakke

På andre språk

• crack English
• to crack a code English
• voice change English
• joint cracking English