knalle

Verb i grunnform.

Jeg hørte en lyd som kunne knalle.

Verb

Grunnform: knall

• knaller (presens)
• knallet (preteritum)
• har knallet (perfektum)
• knalle (infinitiv)

1. En form av verbet 'knalle', som ofte beskriver en kraftig og høy lyd. Knalle kan også brukes til å beskrive en plutselig og kraftig bevegelse eller hendelse.

Det knaller nå!

Jeg har knallet noen ganger før.

Jeg hørte en lyd som kunne knalle.

Knallet var så høyt at jeg ble redd.

Synonymer til knalle

• brake
• smell
• drekk
• smakk
• knakk
• poppe

Relaterte til knalle

• knalle
• smelle
• drekke

På andre språk

• bang English
• to bang something down English
• a sudden loud noise English
• loud bang English