Ordliste > k > kneik
kneik
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kneik i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
En kneik kan være en stor utfordring for syklister.
Fjellet hadde en kneik som var bratt og vanskelig å bestige.
Substantiv
Grunnform: kneik
- kneik (ubestemt entall)
- kneiken (bestemt entall)
- kneiker (ubestemt flertall)
- kneikene (bestemt flertall)
- Kneik refererer vanligvis til en skråning eller en bakke som er bratt eller vanskelig å bestige. Dette kan være en naturlig del av terrenget, eller det kan være en menneskeskapt struktur som en vei eller en sti.
Det var mange kneiker på veien opp til fjellet.
Det var mange kneiker på veien opp til toppen.
En kneik i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
En kneik kan være en stor utfordring for syklister.
Fjellet hadde en kneik som var bratt og vanskelig å bestige.
Fjellet hadde mange kneiker som var bratte og vanskelige å bestige.
Kneiken i fjellet var bratt og vanskelig å bestige.
Kneiken var brattere enn jeg hadde trodd.
Kneiken var så bratt at jeg måtte bruke hendene mine for å komme opp.
Kneikene gjorde det vanskelig å sykle nedover.
Kneikene i fjellet var bratte og vanskelige å bestige.
Kneikene i fjellområdet var svært bratte.
