knekk

Substantiv i ubestemt form, entall.

Jeg hørte en knekk når jeg gikk på glasset.

Substantiv

Grunnform: knekk

• knekk (ubestemt entall)
• knekken (bestemt entall)
• knekkene (bestemt flertall)

1. En lyd eller handling der noe brekker, ofte brukes om sprø eller delikate materialer.

Det var flere knekk i glasset etter at jeg hadde gått på det.

Jeg hørte en knekk når jeg gikk på glasset.

Knekken i glasset var veldig høy.

Knekkene i glasset var veldig høye.

Synonymer til knekk

• kviing
• beinbrudd
• knustre
• kremt
• knakk
• knakking
• brudd
• flaskehals
• kneikingens

Antonymer til knekk

• reparasjon
• reising

Relaterte til knekk

• nøtteknekker
• klunken
• sprø
• delikat
• ømfintlig
• ribbebrudd
• kniksets
• knekkingens

På andre språk

• crack English
• to crack a code English
• voice change English
• joint cracking English