Ordliste > k > kolonisere
kolonisere
Verb i grunnform.
Å kolonisere et land er en alvorlig forbrytelse.
Å kolonisere et nytt land er en vanskelig prosess.
Å kolonisere et nytt land var ikke en enkel oppgave.
De ønsker å kolonisere nye land.
De ønsker å kolonisere nye områder.
Verb
Grunnform: kolonisere
- koloniserer (presens)
- koloniserte (preteritum)
- kolonialiserte (preteritum)
- har kolonialisert (perfektum)
- har kolonisert (perfektum)
- kolonisere (infinitiv)
- Kolonisere betyr å etablere bosetninger eller makt over et fremmed territorium. Dette kan gjøres gjennom erobring, fordrag eller andre middel. Kolonisering har vært en viktig del av verdenshistorien, og har hatt store konsekvenser for både kolonimaktene og de koloniserte landene.
Å kolonisere et land er en alvorlig forbrytelse.
Å kolonisere et nytt land er en vanskelig prosess.
Å kolonisere et nytt land var ikke en enkel oppgave.
De har kolonialisert flere land i Afrika og Asia.
De har kolonisert flere land i Afrika.
De har kolonisert flere land i Asia.
De har kolonisert nye områder.
De koloniserer fremdeles noen områder i dag.
De koloniserer nå flere områder i Afrika.
De koloniserer nye områder nå.
De koloniserte nye områder i fjor.
De ønsker å kolonisere nye land.
De ønsker å kolonisere nye områder.
Det er fortsatt noen land som koloniserer andre nasjoner.
Europa kolonialiserte store deler av verden på 1700- og 1800-tallet.
Europa koloniserte store deler av verden på 1700- og 1800-tallet.
Europa koloniserte store deler av verden på 1700-tallet.
Europeerne kolonialiserte store deler av Afrika på 1800-tallet.
Landet har vært kolonialisert i over 100 år.
