koma

Substantiv i ubestemt form, entall.

Hun falt i koma etter ulykken.

Substantiv

Grunnform: koma

• koma (ubestemt entall)
• komaen (bestemt entall)
• komar (ubestemt flertall)
• komane (bestemt flertall)

1. Koma er en tilstand av dyp bevisstløshet, der en person ikke reagerer på stimuli og ikke har bevissthet om omgivelsene. Dette kan være forårsaket av ulike faktorer, som hodeskader, sykdommer eller medisiner.

Det finnes flere typer komar.

Hun falt i koma etter ulykken.

Komaen varte i flere dager.

Komane var langvarige og alvorlige.

Synonymer til koma

• bevisstløshet
• medvitsløshet
• komatøs

Antonymer til koma

• bevissthet
• våkenhet

Relaterte til koma

• åndsfraværelse
• dømmesyke
• bevisstløshet
• bevisstløshetens
• koma tilstand
• bevisstløs
• intensivavdeling
• medvitsløshet
• sommel
• dømmesykens
• sløvet
• bevisstløse
• medvetsløshet

På andre språk

• coma English