Substantiv i bestemt form, entall.
Kommuneborgeren har rett til å delta i kommunestyremøter.
Substantiv
Grunnform: kommuneborger
Han er en aktiv kommuneborger.
Kommuneborgere fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
Kommuneborgeren har rett til å delta i kommunestyremøter.
Kommuneborgerne i Oslo har fått nye muligheter for å delta i byplanleggingen.