Substantiv i ubestemt form, entall.
En kommunikasjonsminister må være dyktig i mediehåndtering.
En kommunikasjonsminister må være dyktig i medierelasjoner.
Substantiv
Grunnform: kommunikasjonsminister
En kommunikasjonsminister må være dyktig i mediehåndtering.
En kommunikasjonsminister må være dyktig i medierelasjoner.
Kommunikasjonsministeren er ansvarlig for regjeringens kommunikasjon.
Kommunikasjonsministeren har ansvar for regjeringens kommunikasjonspolitikk.
Kommunikasjonsministre fra ulike land deltok på konferansen.
Kommunikasjonsministrene fra flere land møttes for å diskutere felles utfordringer.
Kommunikasjonsministrene møttes for å diskutere regjeringens kommunikasjonsstrategi.
Regjeringen har flere kommunikasjonsministre med ulike ansvarsområder.