Ordliste > k > kompromiss
kompromisser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er vanskelig å inngå kompromisser når det gjelder prinsipper.
Vi må finne kompromisser for å løse konflikten.
Vi må finne kompromisser for å nå et felles mål.
Substantiv
Grunnform: kompromiss
- kompromiss (ubestemt entall)
- kompromisset (bestemt entall)
- kompromisser (ubestemt flertall)
- kompromissene (bestemt flertall)
- En avtale eller løsning som oppnås ved at to eller flere parter gir etter for hverandre for å nå et felles mål. Kompromissene kan være nødvendige i en rekke situasjoner, som for eksempel i forhandlinger, konflikter eller når man skal treffen en beslutning.
Det er vanskelig å inngå kompromisser når det gjelder prinsipper.
Et kompromiss er nødvendig for å nå enighet.
Kompromissene ble godt mottatt av begge parter.
Kompromissene ble nådd etter lange forhandlinger.
Kompromissene har vært nødvendige for å oppnå enighet.
Kompromisset ble godt mottatt av begge parter.
Kompromisset ble godtatt av begge parter.
Vi må finne et kompromiss for å nå et felles mål.
Vi må finne kompromisser for å løse konflikten.
Vi må finne kompromisser for å nå et felles mål.
Vi måtte inngå et kompromiss for å løse konflikten.
