Ordliste > k > konformere
konformere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å konformere meg til reglene.
Verb
Grunnform: konform
- konformerer (presens)
- konformerte (preteritum)
- har konformert (perfektum)
- konformere (infinitiv)
- Å tilpasse seg eller bli en del av en bestemt norm eller struktur, ofte for å passe inn eller å oppnå en viss status.
De har konformert seg til standarden.
De konformerte seg til kravene.
Hun konformerer seg alltid til normen.
Hun konformerer seg til normen.
Jeg prøver å konformere meg til reglene.
Vi har konformert oss til standarden.
Vi konformerte oss til kravene i går.
