Ordliste > k > kongerike
kongerikene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De europeiske kongerikene hadde en lang historie.
Kongerikene i Europa har en lang historie.
Kongerikene i Europa har en rik kulturarv.
Substantiv
Grunnform: kongerike
- kongerike (ubestemt entall)
- kongeriket (bestemt entall)
- kongeriker (ubestemt flertall)
- kongerikene (bestemt flertall)
- Et kongerike er en stat eller et område som styres av en monark, som en konge eller dronning. Kongeriker har eksistert gjennom hele historien, fra antikken til moderne tid. De kan være arvelige eller valgte, og kan ha forskjellige former for styre og organisering.
De europeiske kongerikene hadde en lang historie.
Det finnes mange kongeriker i verden.
Det var mange kongeriker i middelalderen.
Et kongerike er en stat eller et område som styres av en monark.
Et kongerike er en stat med en konge eller dronning.
Et kongerike er en stat som styres av en konge eller dronning.
Flere kongeriker i Europa har en lang historie.
Kongerikene i Europa har en lang historie.
Kongerikene i Europa har en rik kulturarv.
Kongeriket Norge er et konstitusjonelt monarki.
Kongeriket Norge er et monarki.
Kongeriket Norge er et selvstendig land.
