kongetittelen

Substantiv i bestemt form, entall.

Kongen hadde den lengste kongetittelen.

Kongen hadde en kongetittelen.

Substantiv

Grunnform: kongetittel

• kongetittel (ubestemt entall)
• kongetittelen (bestemt entall)
• kongetitler (ubestemt flertall)
• kongetitlene (bestemt flertall)

1. Kongetittel refererer til titler og betegnelser som tilhører eller brukes av konger. Dette kan inkludere titler som 'konge', 'keiser', 'hertug' eller andre lignende betegnelser som brukes for å beskrive en monarks posisjon eller autoritet.

Kongen hadde den lengste kongetittelen.

Kongen hadde en kongetittel.

Kongen hadde en kongetittelen.

Kongen hadde en lang kongetittel.

Kongene hadde de lengste kongetitlene.

Kongene hadde flere kongetitlene.

Kongene hadde flere kongetitler.

Kongene hadde mange kongetitler.

Synonymer til kongetittel

• kongelige titler
• monarkiske titler

Relaterte til kongetittel

• monarki
• kongelige familier
• adelskap

På andre språk

• monarchic title English