Ordliste > k > kongruere
kongruere
Verb i grunnform.
Det er viktig å kongruere tallene i regnskapet.
Matematisk uttrykk må kongruere for å være gyldig.
Verb
Grunnform: kongruere
- kongruering (ubestemt entall)
- kongrueringen (bestemt entall)
- kongrueringer (ubestemt flertall)
- kongrueringene (bestemt flertall)
- kongruerer (presens)
- kongruerte (preteritum)
- har kongruert (perfektum)
- kongruere (infinitiv)
- Kongruere refererer til prosessen der to eller flere elementer blir tilpasset eller gjort samsvarende, spesielt i matematiske eller grammatiske sammenhenger. Dette kan innebære å gjøre tall eller størrelser samsvarende, eller å tilpasse ord eller uttrykk til en bestemt kontekst.
De har kongruert sine mål med sine ressurser.
Det er viktig å kongruere tallene i regnskapet.
Det finnes flere kongrueringer i matematikken.
Hun kongruerer alltid sine handlinger med sine ord.
Kongrueringen av ligningen var nødvendig for å løse problemet.
Kongrueringene i denne modellen er viktige for å forstå systemet.
Matematisk uttrykk må kongruere for å være gyldig.
Prosessen eller metoden for å tilpasse eller tilpasse deler av en ligning eller en matematisk modell, slik at de er i overensstemmelse med hverandre.
Uttrykkene har kongruert siden korreksjonen.
Uttrykkene kongruerer med hverandre.
Uttrykkene kongruerte før korreksjonen.
Vi kongruerte våre planer før vi startet prosjektet.
