Ordliste > k > konsensus
konsensus
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er viktig å oppnå en konsensus i gruppen før vi går videre.
Det var en konsensus i gruppen.
Det var en konsensus mellom partene.
Substantiv
Grunnform: konsensus
- konsensus (ubestemt entall)
- konsensusen (bestemt entall)
- konsensusene (bestemt flertall)
- Konsensus er enighet eller generell samklang mellom flere parter, ofte brukt i sammenheng med beslutningsprosesser. Det innebærer at alle parter er enige om en bestemt sak eller løsning, og at det ikke er noen vesentlige uenigheter.
Det er viktig å oppnå en konsensus i gruppen før vi går videre.
Det finnes flere konsensus om hvordan man skal løse problemet.
Det var en konsensus i gruppen.
Det var en konsensus mellom partene.
Det var flere konsensus i gruppen.
Det var flere konsensus mellom partene.
Konsensusen blant eksperter er at klimaendringene er menneskeskapte.
Konsensusen i gruppen var viktig for å nå enighet.
Konsensusen mellom partene var viktig for prosjektets suksess.
Konsensusene blant partiene er svært forskjellige.
Konsensusene i gruppen var viktig for å nå enighet.
Konsensusene mellom partene var viktig for prosjektets suksess.
