Ordliste > k > konstatere
konstatere
Verb i grunnform.
Det er viktig å konstatere fakta før vi tar en beslutning.
Jeg prøver å konstatere hva som har skjedd.
Jeg prøver å konstatere hva som skjedde.
Verb
Grunnform: konstatere
- konstaterer (presens)
- konstaterte (preteritum)
- har konstatert (perfektum)
- konstatere (infinitiv)
- Å bli fastslått eller bekreftet; å bli ansett for å være sann eller gyldig. Verb som brukes når man ønsker å bekrefte eller fastslå noe, som en hypotese eller en teori.
De konstaterte at det ikke var noen sammenheng mellom hendelsene.
De konstaterte at det var en feil.
De konstaterte at det var for sent.
Det er viktig å konstatere fakta før vi tar en beslutning.
Hun konstaterer at situasjonen er vanskelig.
Jeg prøver å konstatere hva som har skjedd.
Jeg prøver å konstatere hva som skjedde.
Vi har konstatert at det er nødvendig å gjøre endringer i planen.
Vi har konstatert at det er nødvendig å gjøre endringer.
Vi har konstatert at det er nødvendig å handle raskt.
Vi konstaterer at situasjonen er mer komplisert enn vi trodde.
