Ordliste > k > konstruksjon
konstruksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En konstruksjon av stål og betong.
Hun har studert en konstruksjon av en bro.
Huset hadde en konstruksjon.
Substantiv
Grunnform: konstruksjon
- konstruksjon (ubestemt entall)
- konstruksjonen (bestemt entall)
- konstruksjoner (ubestemt flertall)
- konstruksjonene (bestemt flertall)
- konstruksjonsmessig (positiv)
- mer konstruksjonsmessig (komparativ)
- mest konstruksjonsmessig (superlativ)
- En konstruksjon er en struktur som er bygget for å tåle belastninger og krefter. Det kan være en bygning, en bro, en veg eller en annen type struktur.
Bygningen var konstruksjonsmessig svært kompleks.
Den nye broen er mer konstruksjonsmessig enn den gamle.
Dette er den mest konstruksjonsmessige løsningen vi har funnet.
En konstruksjon av stål og betong.
Hun har studert en konstruksjon av en bro.
Hun har studert flere konstruksjoner av broer.
Hun har studert konstruksjonen av denne broen.
Hun har studert konstruksjonene av flere broer.
Husene hadde flere konstruksjonene.
Husene hadde flere konstruksjoner.
Huset hadde en konstruksjon.
Huset hadde en konstruksjonen.
Konstruksjonen av huset ble fullført i fjor.
Konstruksjonene av broen tok flere år.
Konstruksjoner av denne typen er sjeldne.
