Ordliste > k > konvensjon
konvensjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En konvensjon ble undertegnet i Geneve i 1949.
En konvensjon er en avtale mellom flere parter.
En konvensjon er en formell avtale mellom parter.
Vi har en konvensjon å følge.
Substantiv
Grunnform: konvensjon
- konvensjon (ubestemt entall)
- konvensjonen (bestemt entall)
- konvensjoner (ubestemt flertall)
- konvensjonene (bestemt flertall)
- En konvensjon er en formell avtale eller en overenskomst mellom parter, ofte brukt i internasjonal politikk eller i rettslige sammenhenger. Konvensjoner kan være bilaterale eller multilaterale, og de kan omhandle en rekke ulike temaer, som menneskerettigheter, handel, miljøvern og mer.
Det finnes flere konvensjoner om menneskerettigheter.
Det finnes flere konvensjoner som regulerer menneskerettighetene.
En konvensjon ble undertegnet i Geneve i 1949.
En konvensjon er en avtale mellom flere parter.
En konvensjon er en formell avtale mellom parter.
Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2001.
Konvensjonen ble ratifisert av Stortinget.
Konvensjonen ble undertegnet i går.
Konvensjonene ble undertegnet av flere land.
Konvensjonene ble undertegnet i går.
Vi har en konvensjon å følge.
Vi har flere konvensjoner å følge.
