Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange konventikler i byen.
Det var mange konventikler i Norge.
Substantiv
Grunnform: konventikkel
Det var mange konventikler i byen.
Det var mange konventikler i Norge.
En konventikkel ble holdt hver uke.
En konventikkel var et viktig dokument.
Konventikkelen ble holdt i et privat hjem.
Konventikkelens betydning var stor.
Konventiklene var viktige for å diskutere religiøse emner.
Konventiklene var viktige i norsk historie.