Ordliste > k > krasje
krasje
Verb i grunnform.
Bilen kan krasje hvis du ikke er forsiktig.
Jeg prøver å unngå å krasje.
Verb
Grunnform: krasje
- krasjer (presens)
- krasjet (preteritum)
- har krasjet (perfektum)
- krasje (infinitiv)
- Krasjende er et verb som betyr å kollidere eller å gå i stykker. Det kan også bety å feile eller å gå galt.
Bilen har krasjet flere ganger.
Bilen kan krasje hvis du ikke er forsiktig.
Bilen krasjer hvis du ikke bremsene nå.
Bilen krasjer nå.
Bilen krasjet i går.
Jeg har krasjet flere ganger.
Jeg prøver å unngå å krasje.
